20. jun, 2021

Søndagsrefleksjoner - Mer enn vi ser

Som mennesker er det lett å gjøre oss tanker ut fra det vi ser. Og det er lett for oss å tro at det vi ser, er alt vi trenger å vite. At det synlige gir oss hele bildet. Så feil går det an å ta. Et menneske er alltid mer enn det vi ser.

Når vi ser et menneske første gang, gjør vi oss opp en oppfatning om dette mennesket. Er hun sprek, åpen og smilende, eller er hun litt overvektig, alvorlig og innesluttet? Farer han fort forbi uten å ense andre, eller tar han seg tid til å prate med de han møter? Er han livlig og uformell, eller litt avmålt og formell? Vi tenker vårt, og konkluderer kanskje uten å snakke med den andre.

Et mennesker er mer enn det vi ser på mange områder. Det helt åpenbare er at vi aldri kan se eller vite hva et annet menneske tenker, uten å snakke med den andre. Det at et menneske kan virke alvorlig, kan skyldes noen vanskelige utfordringer. Men det kan skyldes noe helt annet. Det at et annet menneske har et åpent og smilende ansikt, kan skyldes at noe gledelig akkurat har skjedd. Men det kan like gjerne skyldes at han ikke vil ha nærgående spørsmål som: «Hvordan har du det?» Hva vet vel vi, ut fra det vi ser?

Vi kan heller aldri vite hva et annet menneske kjemper med, ut fra det vi ser. Mange mennesker har kroniske plager og sykdommer, som ikke er synlige, kanskje bortsatt fra overfor de nærmeste i heimen. Utad ser vi kanskje et oppegående og energisk menneske. Når hun kommer hjem, er sofaen første målet for å ta seg inn igjen til neste etappe. Slik går dagene. Ja, hva vet vel vi?

Et menneskes livserfaringer kan vi heller ikke se, sånn uten videre. Her kan ligge et hav av erfaring som kanskje sjelden kommer fram eller blir delt med andre. Dyrebare opplevelser som andre kunne hatt stor nytte av, blir i det skjulte helt inn i graven. Dette er en menneskelig rikdom som vi ikke kan se, og som går tapt, kanskje hver dag.

Men en ting er at det er mye vi ikke ser. Verre er det at vi med stor sannsynlighet tar feil av et annet menneske, hvis vi bare baserer oss på det vi ser. For det vi ser, er bare det ytre. Den indre verden forblir skjult. Det ytre utseendet er bare et skall som ikke sier mye om det indre mennesket. Her kan vi ta feil på minst to måter. Et elskelig ytre, kan skjule en indre tyrann. Det vet jeg av erfaring. Og et litt uregelmessig, kanskje litt klumpete ytre, kan skjule en indre skatt. Det har jeg også opplevd.

Noen mennesker har åpenbare ytre begrensninger. Det kan være lammelser, fødselsskader, misdannelser ut fra hva som anses som normalt eller psykisk utviklingshemning. Da er det lett å fradømme et annet menneske de ressurser som dette mennesket har. En bruker av rullestol sa det treffende: «Jeg er bare funksjonshemmet når jeg står». For det klarte hun ikke, men for øvrig var hun fullt funksjonsdyktig. 

Mennesker opprinnelig fra andre land, kan være spesielt utsatt. Vi kan automatisk bli skeptiske når vi ser mennesker med annen hudfarge, sjeldne navn og for oss vanskelige språk. Jeg tror dette mye knytter seg til vår frykt. Alt som er annerledes kan gjøre oss skeptiske. Det hjelper ikke akkurat at det er politiske krefter som helst vil stemple innvandrere som kjeltringer. Vi kan trygt si at vi her helt kan ta feil av mennesket ut fra det vi ser.

Hvordan skal vi da komme i rette med alt dette? Ett svar er helt selvfølgelig og banalt, men likevel ikke selvsagt. Vi må våge å bli kjent med et menneske, før vi gjør oss opp alt for bastante oppfatninger om hvordan et annet menneske er. Det krever noe av oss, og det blir kanskje derfor ikke prioritert. Så blir det heller til at vi fortsetter å bedømme andre mennesker ut fra det vi ser.

Bibelen har mye interessant å lese både om det ytre mennesket vi kan se, og det indre, usynlige mennesket. Kristen tro er jo i sin natur noe usynlig, selv om den kan få synlige resultater. Paulus sier noe interessant om dette i sitt andre brev til Korinterne: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» Men han sier også noe om synlige kjennetegn på kristne. Han snakker om at vi kan glede oss i Herren, at alle mennesker skal få merke at vi er vennlige, og at vi ikke trenger å være bekymret fordi vi kan legge det vi har på hjertet fram for Gud. Ser du slike kjennetegn, kan denne personen kanskje være en kristen, kanskje ikke. Det vet du ikke for du blir kjent med henne.

God søndag

Nyeste kommentarer

01.11 | 21:56

Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.

24.08 | 04:52

Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo

25.03 | 13:22

Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!

11.10 | 13:24

mobile