25. jul, 2021

Søndagsrefleksjoner - Truende mangfold?

Vi har akkurat markert 10 år etter 22.juli. Markeringene gjengitt på TV og i media ellers har vært sterke. Datoen har blitt del av vår historie.

Debatten i media i det siste har i stadig større grad handlet om tankene som ligger bak terroren. Heldigvis. For det er nettopp tanker og meninger som har blitt dyrket og næret så langt, at de grusomme handlingene kunne finne sted. Og alle som bærer, dyrker eller legger til rette for disse tankene, er etter min mening medansvarlige for at de finnes og at de fortsatt utgjør en trussel.

Og hvilke tanker og meninger er det vi snakker om? PST har i sin trusselvurdering bl.a. pekt på høyre-ekstreme miljøer. 22.juli så vi eksempel på dette. Ensomme ulver som ofte har falt utenfor samfunnet de lever i, har funnet arenaer på mer eller mindre skjulte nettfora, der de kan dyrke sine tanker og ideer, og finne «bevis» i forskrudde konspirasjoner om skjulte verdensherredømmer og invasjon fra muslimer. Vi må innse at slike fora finnes, og at de er en stadig kilde til ny, mulig terrorisme.

I overskriften spør jeg om mangfold kan være truende. Tittelen er valgt fordi vårt 22.juli i ytterste konsekvens viser hva meninger og tanker om dette kan føre til. For dem som ser mangfold som en trussel og innvandrere som eksempel på fremmed-invasjon, kan det gå helt galt. Dyrkes slike tanker lenge nok, og dypt nok, er jeg redd 22.juli ikke er det siste vi ser.

Hva gjør vi så? Vi blir oppmuntret til å si ifra når vi merker slike holdninger, og vi blir bedt om å si imot og aldri bli stille. Det krever mot. Kanskje vi i tillegg også skulle applaudere mangfoldet, bli kjent med fremmede og si som imamen under torsdagens minnegudstjeneste i Oslo domkirke: «Vi er først mennesker, dernest muslimer, kristne» og folk med andre religioner.

Denne søndagsrefleksjonen ble til under opplesing av navnene på de døde 22.juli 2011. Det slo meg hvor mange av de døde som hadde navn som viste deres innvandrerbakgrunn. Opplesingen viste m.a.o. mangfoldet, men nettopp derfor ble kanskje AUF og Ap et «velegnet» mål for terroristen. Det slo meg også hvor mange som var på Utøya den dagen. Vi tenker mest på dem som ble skadd og drept. Men det var i alt 564 personer på Utøya, hvorav 69 ble drept og 33 fikk alvorlige skader. Hva med alle de andre som flyktet for livet fra terroristen? Det er hjerteskjærende å lese at nettopp disse som ikke ble drept, får hatmeldinger i ettertid. 

Det hatet som munnet ut i denne grufulle handlingen er mektige krefter, selv om de høyre-ekstreme ikke er mange. For vi kan ane et hat der ute mot mangfold, mot AUF og mot Ap. Vi kan møte det i noen politiske miljøer og vi kan møte det i kristne menigheter. For det finnes politiske partier som henter stemmer fra miljøer nær de høyre-ekstreme. Og det finnes kristne menigheter som mildt sagt ikke har et særlig positivt syn på Ap. For disse partiene og menighetene er det ekstra viktig hvordan de omtaler det som de høyre-ekstreme er opptatt av.

Vi står foran en valgkamp. Hvis denne debatten tilspisses, er jeg redd den kan bli stygg. Forsvareren til terroristen påpeker at vi har et ytringsansvar, dvs også et ansvar for hva vi sier, hvem vi sier det til og om. Jeg håper derfor at vi som et åpent demokrati med menneskerettighetene i bunnen, velger å ta ansvar, veie våre ord og respektere vår motstander også i valgkampen.

Teste blir om vi klarer å mene, uten å hate.

God søndag.