7. aug, 2021

Søndagsrefleksjoner - Hat som dreper

Markeringen av 22.juli ti år etter en uventet, uforståelig og voldsom terroraksjon, henger fortsatt i. Jeg sitter igjen med noen spørsmål: Hva er det som skaper et så voldsomt hat at det kan føre til terror av slike dimensjoner? Og hvordan er veien dit?

Det er mange i det siste som har tatt opp de holdningene som ligger bak denne terrorhandlingen. Og de fleste peker på det som rører seg i de høyreekstreme miljøene. Der synes det å være en agenda som fremelsker det såkalt «rene» hvite samfunn, der menn råder og der innvandrere ikke finnes. De som ikke passer inn i dette bildet blir motstandere som må bekjempes. Midt inne i dette er det også en saus av konspirasjonsteorier om at muslimene arbeider for å overta den vestlige verden, og at det er en skjult elite som styrer denne verden.

Forstander Ervin Krohn i Det Mosaiske Trossamfunn hadde en tankevekkende og klok artikkel i Vårt Land mandag 2.8. Der skriver han bla.: «Vi må være bevisst på sammenhengene mellom fordommer, frykt, sinne og hat som til slutt kan lede til vold». Han skriver videre: «Det er lett å være enig i

at vold ikke oppstår i et vakuum. Men det er ikke lett å enes om hva som er i det rommet som ikke er et vakuum». Han mener det ikke er nok bare å fokusere på volden i vår streben etter å forebygge. Vi må gjøre noe med forløpet som leder til volden, skriver han.

Et annet utgangspunkt er det straffbare. Begrepet «Hatkriminalitet» defineres som «straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller en gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne». I 2020 ble det anmeldt 744 tilfeller av hatmotivert kriminalitet, noe som er en økning på 53 prosent fra 2016. Politiet antar i tillegg at det her er store mørketall.

Så hvilke holdninger og menneskelige trekk ligger bak når vold utøves? Hva har kommet før volden? Forstander Krohn nevner:

• Fordommer
• Frykt
• Sinne
• Hat

Er det noen fellestrekk mellom disse? Jeg tenker at dette er menneskelige tanker og følelser som kan oppstå i det ensomme rommet, og som bekreftes av opphold i såkalte ekkokamre på nett. Ingen av oss er fri for slike tanker. Vi har våre fordommer, særlig mot de som er annerledes. Vi kan frykte det ukjente, og være sinte på det som går oss imot. Dyrkes disse tankene lenge nok, og blir bekreftet ofte nok, kan det føre til hat. Forblir alt dette uimotsagt og får vokse og blir oppildnet, kan det i verste fall føre til vold. Fordommene blir da fullbyrdet, frykten får konkrete konsekvenser, sinnet får fritt utløp og hatet finner sitt uttrykk i vold mot det, den eller de vi frykter eller har fordommer imot. Alt dette er tilsynelatende logisk.

Hva er så det viktigste vi kan gjøre for å stå imot? Jeg tenker at det viktigste botemiddelet er fellesskapet; oss. Ikke et fellesskap bare av likesinnede som bekrefter og oppildner de mørke tankene, men et fellesskap som kan imøtegå de fordommene, den frykten, det sinnet og hatet som vi bærer på. Det bør da være et fellesskap som har et annet utgangspunkt enn alt dette mørke.

Det er en rent menneskelig tendens å søke fellesskap med de som er som oss, som tenker som oss og som støtter oss i disse tankene. Men det er også et menneskelig ansvar å ikke oppsøke likesinnede, særlig hvis disse miljøene fører oss på ville veier. Det er når personer fra ulike miljøer møtes, det kan bli rom for å teste ut og få prøvd om de tankene vi har, er gangbare og fruktbare. Det er når vi bevisst er sammen med andre enn de vi er enige med, vi kan bli utfordret på våre meninger og holdninger. Men det krever mot og vilje til å møte andre meninger og åpne opp. Og et slikt mot er det antakelig lite av i de mørkeste krokene av det miljøet vi snakker om.

Hvis vi våger å møte andre mennesker til en åpen diskusjon om det vi tenker på, kan vi kanskje dempe konsekvensene. Hvis vi i vår omgangskrets imøtegår uttalelser som kan tyde på slike tanker, hjelper vi kanskje den andre til å komme på rett spor. Hvis vi har en holdning å møte andre mennesker med kjærlighet og ut fra deres eget utgangspunkt, kan vi kanskje bidra til at den andre stanser opp og tenker seg om en gang til.

Tro gir et utgangspunkt for indre fred og opplevelse av trygghet. Da får fordommer, frykt, sinne og hat mindre rom. Nestekjærlighet, trygghet og åpenhet får mere plass. Men disse gode tankene og holdningene trenger også å dyrkes. Til det trenger vi det kristne fellesskapet. Et godt fellesskap basert på nestekjærlighet kan være en god arena for å bli kvitt alle disse negative tankene og følelsene.

God søndag.