10. okt, 2021

Søndagsrefleksjoner - Sunn galskap?

Utgangspunktet for denne refleksjonen er et dikt jeg leste for mange år siden. I boken «Du er min venn» skrevet av Halldor Skard (utgitt i 1990), fant jeg det:

«Med sunn galskap og dårlig hukommelse blir livet en fantastisk reise»

Dette lille diktet har vært godt å ty til mang en gang, når vi i vår familie opplevde både det ene og det andre som var krevende. Men det skal vi la ligge nå. For hva er det dette diktet uttrykker? Hva er egentlig «sunn galskap» og hvorfor kan det være noe positivt med «dårlig hukommelse»?

Galskap er jo i utgangspunktet ikke særlig positivt ladet. Det er noe de fleste helst vil unngå. Derfor kan det virke rart at galskap kan være sunn, slik diktet antyder. Men la oss snu litt på det, og tenke galskap som en form for søken etter opplevelser som ligger utenfor vår komfortsone. Det at vi bevisst presser oss til å krysse den linjen der alt er greit, til det punkt hvor det kan oppleves utrygt, halvskummelt, ja kanskje til og med litt farlig. Noen trekker det langt og lever ut drømmen gjennom ekstremsport av ulike slag, men det er mange trinn fra komfortsone til ekstremsport.

Mennesker som hele tiden holder seg innenfor det som oppleves trygt, godt og greit, kan lett bli sittende fast i noe som andre vil kalle kjedelige liv. Hvis vi aldri utfordrer våre grenser og alltid lever trygt, kan vi stivne i faste livsmønstre som ikke bringer oss videre. Noen vil kalle dette å leve med forbehold, eller med en svært stor sikkerhetsmargin. Det kan være uttrykk for et behov for å kontrollere livet, som om vi kan styre det selv.

Sunn galskap kan vise seg i en holdning å være framoverlent i livet. Det kan være gjennom å utvise livsappetitt, ved å følge drømmer og ta sjanser. I næringslivet kan det vise seg som vilje til å ta risiko i investeringer, satse på nye markeder og utvikle nye produkter. Det kan være å gå nye veier som ingen hittil har tenkt, og være villig til å putte penger i noe som er usikkert. Sunn galskap kan være drivkraften for å oppnå noe andre ikke har tenkt på, å jobbe iherdig for å fullføre drømmer.

Sunn galskap erkjenner at livet er uforutsigbart. Livet er noe som kommer, noe vi ikke kan styre, men også et sted der det finnes mange muligheter som kan utnyttes. Komfortsonen gir oss begrensede muligheter, men utenfor den ligger det mange andre muligheter som vi kunne ha brukt. Men livet kan også stanse oss. For en ting er sikkert; for de fleste ble ikke livet slik vi hadde tenkt oss. Det vil oppstå utfordringer og problemer som vi ikke forutså, eller kunne forutse. Men det vil også gi oss nye muligheter som vi heller ikke forutså eller kunne forutse.

Her kommer det andre uttrykket inn «dårlig hukommelse». For hva hvordan takler vi det når ting butter imot? Hvordan løser vi uforutsette hendelser? Og hva gjør vi når livet går oss imot? Blir vi bitre og inneslutta, eller står vi i det og jobber oss gjennom? Hører vi på de som sa «hva var det jeg sa», og legger inn årene, eller kjemper vi videre? Og hvordan kommer vi oss videre? For det er to veier; den offensive og den defensive. Den offensive som fortsetter å se etter løsninger, og den defensive som oppsøker komfortsonen, og blir der.

Dårlig hukommelse innser at det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med. Spørsmålet er hvordan vi takler den situasjonen vi har kommet i. Den dårlige hukommelsen prøver å lære av det som har skjedd, men vil aldri dvele ved det. Har vi gjort noen urett, prøver vi å rydde opp i det, men ellers gjør vi det vi kan for å legge det bak oss. For livet kommer fortsatt mot oss med muligheter, men de kan se litt annerledes ut enn hittil.

Kombinasjonen av sunn galskap og dårlig hukommelse, skal altså kunne gjøre livet til en fantastisk reise. En reise der fortid primært er noe vi har lært av uansett om den gikk omtrent som forventet eller ikke. En reise der framtid er fortsatte muligheter uansett om situasjonen i dag ser lys ut eller ikke. Og ikke minst en reise der vi bør være rause med oss selv og andre for å kunne gå framoverlent videre.

Bibelen har noen paralleller her som på så mange andre livsområder. Troen er i seg selv framoverlent fordi den har blikket lenger fram enn dette livet, det evige. Den er offensiv fordi den ønsker at flest mulig skal bli med på veien. Den gir trygghet fordi vi vet at det er En som er med oss hele tiden, og som vil meg alt vel. Tilgivelsen tar seg av tilbakeblikket, angeren, selvanklagene eller oppgittheten over min egen dumhet. Tilgivelse ikke ment som noe lettvint, for det koster å be om tilgivelse, men som noe dypt frigjørende fordi vi ikke trenger å bli værende i det dumme vi har gjort.

Frykt ikke, for jeg er med deg,
          vær ikke redd, for jeg er din Gud!
          Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
          og holder deg oppe
          med min rettferds høyre hånd.

Jes 41,10

Fortsatt god søndag