30. jan, 2022

Søndagsrefleksjoner - Trenger jeg virkelig dette?

Mange snakker om klima, global oppvarming, miljø, forurensing og naturtap. Men jeg tror også omtrent like mange er forvirret over hva den enkelte av oss kan bidra med. Hva skal vi gjøre; eller kanskje heller: Hva skal og bør vi ikke gjøre? Hva må vi gjøre annerledes? Tittelen på dagens refleksjoner er hentet fra Dag O. Hessen sin bok «Verden på vippepunktet».

Nylig har vi sett innslag på TV fra «klesørkenen» i Chile; det eneste landet som tar imot brukte og usolgte moteklær. Heller ikke i det landet er det lov å legge klærne på de ordinære søppelfyllingene, så det kjøres ut i ørkenen. Her ligger voldsomme mengder med klær, som har blitt et grotesk landskap og en overtydelig illustrasjon på hva vårt kontinuerlige ønske om noe stadig nytt kan føre til. Men er ikke dette klesindustrien sitt problem, og ikke vårt, tenker du kanskje. Jo, men uten vårt ønske om stadig nye klær, ville ikke klesprodusentene laget disse klærne. Og da hadde det også blitt mindre klær å kaste. Så problemet er faktisk vårt.  

Det er ikke bare klær som produseres uten bærekraft. Jeg har selv opplevd både kaffetrakter, kjøle-/ fryseskap og oppvaskmaskin som ikke lar seg reparere selv om de bare er 5 – 10 år gamle. Selv etter mange undersøkelser og iherdige forsøk på reparasjon måtte de byttes ut. Produsenten av kaffetrakteren måtte etter betydelig press innrømme at «maskinen lar seg ikke reparere». Det innebærer at den er produsert slik at den ikke kan repareres; det finnes ikke reservedeler. Når det gjelder kjøleskapet var svaret fra butikken at vi måtte regne med at de ikke varte lenger enn ca. 10 år. Det er rart, for jeg kjenner til tilfeller der eldre kjøleskap og oppvaskmaskiner er både 30 og 40 år gamle. Men det var før, det.

Alt dette dreier seg om noe som det snakkes lite om, og som kan bli den berømte elefanten i rommet: Vårt forbruk. Forbruket preges blant annet av det kontinuerlige kravet om at alt skal være så billig som mulig. Dette gir automatisk dårligere og flere varer enn det som er nødvendig. Og det fører til at forbruket per person i den rike, vestlige verden blir alt for høyt, og må reduseres. Norge som land ligger i den rikeste delen av den rikeste delen av verden. Forbruket i denne rike del av verden krever alene ressursene fra flere jordkloder.

Driveren i dette systemet er kapitalistismen, og der er vi brikker med en egen tittel: «forbruker». Vi er mottakere av alt det som dette systemet produserer. Samtidig bruker vi de inntektene vi får fra vårt arbeid som ansatte for det samme systemet, til å nettopp være forbrukere og kunder. Dermed sirkuleres pengene, og det er vel bra? Det kalles jo vekst og verdiskapning. Ja, men det er bare det at den kloden vi deler, ikke tåler at vi fortsetter som vi har gjort hittil. Hva er så alternativet? For selv om vi innser at det må betydelige endringer til, er vi fortsatt del av det rådende samfunnssystemet. Det er mange som har diskutert det, men ingen har hittil funnet noe bedre system enn nettopp kapitalismen.

Hva gjør vi så?

Jeg tenker at både myndigheter og vi som forbrukere og kunder kan gjøre ting annerledes.

Myndighetene må stille helt andre krav til alle bransjer som produserer. Det må være bærekraftig, «klesørkener» må bli forbudt, alle varer må produseres med bærekraft og holdbarhetsgaranti, kasting og sløsing må reguleres strengt, arbeidsvilkårene for de som produserer må bli tilfredsstillende uansett produsentland og ikke minst; produserte varer må kunne gjenbrukes og repareres. Det må med andre ord settes mye strengere grenser for hva kapitalismen kan få lov til.

Som forbrukere kan vi også gjøre noe. Vi kan tenke mer på kvalitet enn pris, vi kan bruke det vi har, lengre, vi kan bruke penger på å få ting reparert i stedet for å kjøpe nytt, vi kan gå innom gjenbruksbutikken først når vi har behov for noe og vi kan spørre i butikken om elektriske produkter kan repareres. Hvis vi i større grad etterspør varer med bedre kvalitet, vil det føre til lengre holdbarhet og derav færre produkter og mindre sløsing. Og når produsentene merker våre endrede kjøpevaner, følger de etter. For de vil jo fortsatt tjene penger, og vi trenger de arbeidsplassene som de skaper.

En annen ting vi kan gjøre, er å la være å følge med på reklame. For den durer videre på reklamefinansiert TV og på kino, og med reklame i postkassene og via e-post som om vi kunne fortsette vårt forbruksjag til evig tid. I reklamens verden finnes ikke bærekraft, miljøproblemer eller global oppvarming. Her finnes bare lykkelige mennesker med stadig flere produkter. Og reklamen skaper behov. Vi lar oss påvirke til å tro at vi trenger det som det reklameres for. Jeg merker selv at jeg lar meg rive med; det er mye som er kjekt å ha. Vi kan øve oss opp i å ikke la oss påvirke til å tro på de behov reklamen beskriver at vi har. Reklame finnes ene og alene fordi produsentene finner det lønnsomt; det gir mer i igjen for dem enn reklamen koster. Og hvis reklamen ikke blir lønnsom, forsvinner den.

Hvis alt skal være bærekraftig er det minst en tydelig konsekvens av endringene: Ting vi trenger vil bli dyrere. Det liker vi jo ikke, men jeg tror at det er helt nødvendig. Varene blir dyrere på grunn av strengere krav til miljø og bærekraft, de blir dyrere på grunn av krav om at de kan repareres og de blir dyrere fordi vi forlanger bedre kvalitet og lengre varighet. Og når varer blir dyrere, blir det færre av dem og forbruket per person blir lavere.

Kan vi så forankre noe av dette i bibelen? Har dette noe med kristenliv og kristentro å gjøre? Presten og jegeren Ingebjørg Vik Laugaland var intervjuet i avisen Vårt land lørdag 22.1.2022. Der forteller hun at hun driver med jakt for å minne seg selv på hvor avhengig vi er av naturen. Et aspekt ved jakten mener hun også er vår rolle som forvalter av naturen framfor rollen som forbruker. Hun refererer følgende: «Moren min pleide å si at hun ikke skjønte hvorfor folk strevde sånn med å være miljøvennlige og leve bærekraftig, når de kunne kommet mye lenger med litt nøysomhet.»

Nøysomhet er en dyd sies det. Jeg mener at nøysomhet er et nøkkelord som trenger fornyet bruk. Og begrepet finner vi også i bibelen:

Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. (Paulus første brev til Timoteus kap 6, vers6)

Gudsfrykten er respekt for og samkvem med den Gud som vi tror har skapt jorda og oss som lever her, og nøysomheten beskriver vår rolle som forvalter av det vi har fått til å disponere, vår egen klode.

God søndag