13. feb, 2022

Søndagsrefleksjoner - De små gleder

Etter de siste lettelsene, kan vi gradvis la frykten for smitte slippe taket. Det kan se ut som om den krisen vi har levd i, i snart to år, er i ferd med å gå over. Vi kan noe famlende ta de første skritt ut i en mer normal hverdag.

Men denne krisen er ikke den eneste vi opplever. De siste månedene har strømprisen gitt oss utgifts-sjokk. Og klimakrisen med global oppvarming går sin gang, tapet av natur til menneskelig aktivitet fortsetter som før og et nytt fokus på miljøgifter krever nå et eget panel i regi av FN. Alt dette er del av den virkeligheten vi skal navigere i og helst gjøre noe med.

Midt i alt dette skal vi leve. Og vi trenger å leve våre liv uten at ordet «krise» skal henge over oss hele tiden. Tenker vi bare krise, kan vi bli handlingslammet. Vi må fokusere på noe annet. Så hva er det som gis oss glede i hverdagen? Og det bør være gleder som ikke koster alt for mye, for reserven har vi kanskje allerede brukt på strømregningene.

Mange har glede av å handle. Det kan være hyggelig å dra på kjøpesenter sammen med familie og kjente. Vi kan finne mye vi ikke visste at vi trengte. Når handleturen er over, oppdager vi imidlertid at vi har handlet for mer enn vi hadde tenkt, og kanskje det som godt er. Kanskje vi derfor skal øve oss i å finne små gleder som til og med kan være gode for lommeboka. Her kommer litt fra min lille øvelse i å lete etter små gleder.

---

Lyset presser seg inn i glipa bak rullegardina. Det er visst på tide å stå opp. Hva er klokka? Snart 9! Ut av dyna med en gang! Sov godt i natt, så kroppen kjennes god. Det er ingen grunn til å bli liggende. Fra stua er det utsikt mot vannet. Hvordan er været? Litt grått, men mildt. Da kan det kanskje bli tur i dag? Men først den vanlige morgenrytmen. Som pensjonist har jeg laget meg et motto: «Å sove til jeg våkner, og ta dagen langsomt i bruk». Det var veldig godt fra starten, men jeg må passe på så jeg ikke blir for tilbakelent. Men den gode morgenstunden med stearinlys på bordet, bibelen på fanget og utsikten mot vannet med tankene på livet og mine medmennesker, er en av dagens store, små gleder.

Jeg må ut, hver dag. Det er utrolig godt å «lufta vedet» som de sier. Tankene klarner da. Ideer kommer, og problemer blir løst. Jeg må bare huske løsningene til jeg kommer hjem. Det ene fotomotivet etter det andre dukker opp. Fram med mobilen. Mobilkameraene har blitt så gode nå, at det holder lenge for de fleste. Og så er det så praktisk! Mobilen er jo med på turen uansett. Plutselig finner jeg meg på kne for å få rett vinkel og lys på en naturdetalj. Jo, jeg tror bildet ble bra. Så får det heller våge seg at noen ser rart på en kravlende gamling i kanten av en bekk. Belønningen og gleden er gode bilder. Etter tur er det godt med middag, ekstra godt. Kanskje en dusj først? Å dusje er en ren nytelse nå når jeg gjør det litt sjeldnere for å spare strøm.

I dag vil jeg på hytta. Der er det godt å være både sammen med venner og familie, og alene. Det krever litt innsats å planlegge og kjøpe inn det jeg trenger av mat, men jeg vet at belønningen er der framme. Etter 1 ½ time i bil parkerer jeg foran hytta. Først må jeg se raskt over at alt er ok ute og inne. Så er det bare å bære inn og sette på plass det jeg har med. Jeg finner fram veden og tenner opp i ovnen. Det blir først varmt på hemsen, så jeg kryper ofte opp dit først. Men det fungerer også godt å ta seg en liten tur i skogen, mens hytta blir varm. På tide med middag, og gjerne en øl. Jeg vet at jeg ikke skal kjøre mer i dag. Da begynner jeg å merke roen. Skogens ro som har sneket seg inn i hytta. For her er verken biltrafikk, gatelys eller fortau. Her er bare stilt. Roen trenger seg gradvis inn i kropp og sjel. Selv om jeg har lyst til å rangle litt, kjenner jeg trøttheten komme sigende. Det blir tidlig i seng. Neste morgen er det formiddag før jeg kommer meg opp og tar dagen i bruk.

En dag blir jeg invitert på bytur. Det er noe ærend som skal ordnes. Vi rusler ned til byen. Innom noen butikker. Kjøper kanskje noe som vi kommer på at vi trenger. Men det viktigste er samværet, og det å treffe på noen bekjente. Vi er skjønt enige om at bekjentskaper ikke skal undervurderes. Noen vi har møtt i en eller annen sammenheng, og som vi kjenner litt. Noen ord, et smil og en hverdags-kommentar gjør dagen god. Men nå er det tid for kaffe og noe å bite i. Favorittplassen i den milde årstiden er et par sydvendte benker på bryggekanten. Der kan vi sitte med kaffe og dele en napoleonskake fra kafeen på byens kjøpesenter. Vi ser og kommenterer folk som går over brua mot bykjernen, snakker om det vi har opplevd og har i det hele tatt god tid. Bytur er en av de gode, små gledene.

Det ringer på døra. Sønn og barnebarn kommer. Lillegutt banker forsiktig på glasset i døra mellom yttergangen og stua. Med et prøvende smil titter han inn for å se om Besten er der. Og det er han. Våre smil møtes, og en god klem bekrefter gleden. Det tar ikke lang tid før bestillingen er klar: «Jeg vil leke med Lego. Kom Besten!» Han vet at legoen står klar i TV-stua. Et helt bord i hjørnet rommer verdens mest kreative by. Men den blir aldri ferdig. Det er stadig noe som skal endres og bygges. Og ikke minst. Vi skal leke! Han deler ut legomennesker med ulike roller i spillet, og bestemmer hvem som skal spille hvem. Dette er den vanskeligste delen for Besten; fantasien i leken strekker liksom ikke helt til. Heldigvis er været brukbart, så han blir med på en tur til de to lekeplassene i nærheten. Midt i lek og tur deler han sin kjærlighet spontant og med stor raushet. «Glad i deg» er ofte omkvedet. Nå sist toppet han det: «Besten, du er kul!».

---

Det er lett å bli hengende fast i det vonde og vanskelige; i alle begrensningene. Jeg er sikker på at også du har dine områder for små gleder. Minn deg selv på dem, og oppsøk dem. Jeg har merket at kilden til de små gledene ofte ligger i de små forandringene. Og forandringer krever litt av oss. Vi må komme oss ut. Vi kan gjøre noe annet i dag enn i går. Vi kan kontakte noen som det er lenge siden vi har møtt. Vi kan gjøre noe som bryter med ensomheten og kjedsomheten som kan komme når som helst. Det skal så lite til av forandring, før det er godt å komme hjem igjen. Stua virker plutselig ikke så liten lenger.

Det kan også komme noe godt ut av å takke. Men da må vi først se etter hva vi har å takke for. Situasjonen vi lever i er ulike. Noen sliter med så mange plager og begrensninger, at det er krevende å finne noe å takke for. Andre kan ha enkle og gode liv med all mulig grunn til å takke, men gjør det likevel ikke. Alle trenger å øve seg på å takke. Med litt innsats finner vi rommet for takk, og da følger ofte gleden med. Jeg tenker at takk og glede går i tospann. De heier på hverandre.

Ordet glede er nevnt hele 849 ganger i bibelen, hvorav 272 ganger i Det nye testamentet der vi kan lese om Jesus og den tidligste kirke. Glede skulle derfor være noe Gud til alle tider har ønsket for oss. Vi kan lese at Gud gleder seg over oss, og at vi kan glede oss over ham. Jeg har stor glede i den tryggheten troen gir meg. Blant annet i Johannes evangelium kap 15, vers 9-11 kan vi lese hva Jesus sier om glede:

9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.

God søndag