17. apr, 2022

Påskerefleksjon - Valgets høytid

Som mennesker har vi fri vilje. Vi velger det som tjener oss og våre nærmeste best. Men de valg vi gjør har konsekvenser. Noen valg er gode, og noen dårlige. Noen er gjort med kortvarig nytelse for øyet, andre med tilstrekkelig lang horisont. Men hvordan kan påsken som høytid virke inn på våre valg, slik overskriften antyder? Er det noe med påsken som gjør våre valg en bestemt retning?

Jeg tenker at både livet, døden og den kristne tro settes helt på spissen i påsken. Vandringen med Jesus gjennom hans siste timer, setter det hele under et sterkt lys. Vel og merke for dem som velger å bruke tid på å sette seg inn i det, og leve i påskens rytme.

Påskens valg skjer ved foten av korset. Når vi ser opp på den lidende Jesus som henger der med spikrede hender og føtter, med det dryppende såret fra et spyd i siden og tornekrans på hodet så blodet renner, må det være en årsak. Det er et hvorfor som trenger et svar. Når vi hører Jesu desperate dødsrop, og merker at livet forsvinner ut av ham, kan ikke dette ha vært forgjeves. For han sa jo at han var Guds egen Sønn. Han viste oss jo hva godhet er og hvordan vi skulle møte våre medmennesker med raushet og respekt. Han sa jo at Han var «veien, sannheten og livet». Men hvorfor?

Fordi vi ikke alltid gjør kloke valg. Fordi vi ofte kan såre en annen. Fordi vi har ødelagt mye på vår klode, og ser ut til å fortsette med det samme. Fordi vi ikke ser til vår neste, og ikke hjelper andre når vi har muligheten. Fordi vi fortsetter å drepe hverandre, selv om vi innerst inne vet at det er galt. Og ikke minst, fordi vår oppmerksomhet ikke lenger går til Gud, vår skaper, men til alt det andre som livet er fullt av. Og til sist fordi vi er stilt til ansvar for alt det gale og dumme som vi har satt i gang, og alt det gode vi ikke gjør.

Det står at Gud er kjærlighet. Ikke bare gjør han kjærlighet, men er kjærlighet. Kjærligheten til oss mennesker som han har skapt i sitt bilde, er fremst i hans tanker. Hans kjærlighet er rettet mot oss. Men vi er ikke der. Han ser oss, men vi har ryggen til. Våre valg gjør oss opptatt med helt andre ting enn å lytte til Ham. Påsken er fylt av hytteliv, skiturer og appelsiner i solveggen. Eller av byliv med en øl i den begynnende solvarme på uterestauranten. Ikke mye galt med dette, men vi mister det viktigste. Våre valg har fjernet Gud fra påskens innhold og horisont.

Jostein Ørum skriver i sin kommentar i avisen Vårt Land, til teksten på Palmesøndag: «Et menneske står helt fritt til å forspille eller foredle det livet det har fått. Vi er frie. Dessuten står mennesket fritt til å ta stilling til Jesus fra Nasaret». «Til syvende og sist er det et valg». Ja, det er nettopp der vi er i påsken, valgets høytid.

Ved foten av korset forstår jeg årsaken. Jesus led for meg. Jeg har vært på ville veier, og bare vært opptatt av meg og mitt. Jeg har valgt bort det viktigste, den troen jeg er døpt til, og den kirken jeg er døpt inn i. Jeg har vendt Gud ryggen. Han ser det, og lider. Gud ser en helt annen mulighet for meg. Et liv der jeg kunne bruke alt det jeg har fått, til å tjene Gud og mine medmennesker. Et iv med en helt annen mening og retning enn det jeg har.

Slik var det for meg i 1975. Jeg fant tilbake til troen i erkjennelse av at jeg var på ville veier. Jeg taklet ikke den situasjonen og det livet jeg var i, akkurat da. Mange år senere formulerte jeg det valget jeg da gjorde i et julebrev: «Erkjennelsen er tilgivelsens mulighet». Det er hovedbudskapet i påsken, valgets og mulighetenes høytid.

Fortsatt god påske