12. jun, 2022

Søndagsrefleksjoner - Dronningtanker

For ikke lenge siden ble Dronning Elizabeth II behørig feiret i England. I den forbindelse så jeg programmet «Dronning Elizabeth – helt privat» på NRKTV. Programmet besto i stor grad av private foto og filmopptak, og ga en sjelden innsikt i dronningens liv.

Men hvorfor skrive om det her? Bakgrunnen er en interesse jeg har for å høre hvordan det oppleves å være i en så synlig og spesiell rolle som de kongelige. Jeg følger derfor med på programmer både om vår egen kongefamilie og den engelske. Hvordan opplever de kongelige livet sitt, som mennesker som oss? Og gjør denne spesielle rollen noe med menneskene som er i den? For jeg tenker, at det er rollen som er ulik den vi andre har, ikke nødvendigvis menneskene.

Det interessante med dette programmet, var at dronningen kommenterte selv. Det var hennes tanker om tiden som hadde gått, vi fikk del i. Jeg ble imponert, og begynte å notere. Hun sa blant annet:

• Mennesket har en tilbøyelighet til det gode, men også en mulighet og evne til det onde
• Vi deler den samme verden, men ikke de samme mulighetene
• Vi er alle besøkende på dette stedet og i denne tiden
• Jeg stoler på at min egen tro vil lede meg både i gode og onde tider
• Hver dag er en ny begynnelse

Det er vel ikke å ta for hardt i å si at damen er reflektert. Et langt liv har tydelig gitt henne en klokskap som jeg synes det er verdt å lytte til. Og jeg tror at vår egen konge har noe av det samme. Rollene er krevende, og antakelig er det her som ellers at menneskene vokser inn i og med rollen. I denne rollen inngår hele familien, og i disse familiene er det utfordringer og konflikter som i familier ellers. De kongelige må stå i dette som oss andre. Vi forventer kanskje at de kongelige er hevet over den slags vanlige problemer, men jeg tenker heller at de kongelige er mennesker i en uvanlig rolle, men med vanlige familieproblemer.

Dronningens første uttalelse dreier seg om noe vi alle kan observere og kjenne på, dette med godhet og ondskap blant mennesker. Vi kan mange ganger undre oss over hvorfor det er så mye ondskap i verden, når vi har en allmektig Gud. Jeg tenker at Gud har begrenset sin allmakt, helt frivillig. Det gjorde han ved at han ga mennesket fri vilje. Denne viljen kan vi bruke både til det som er godt, men også til å utøve ondskap. Ukraina er et godt eksempel. Men ondskapen finnes ikke bare hos Putin, den finner over alt og i oss alle. Ingen kan slå seg på brystet og si at jeg er bare god.

Dronningen pekte videre på urettferdigheten i verden. Mennesket er gitt svært ulike kår i ulike deler av verden. Og det er dessverre slik at urettferdigheten består. Vi i den rike delen av verden ser ikke ut til å være villig til å fordele godene mer rettferdig. For det innebærer at vi må gi avkall på noe av vårt eget, for at andre skal få det bedre. Og det vil vi ikke. Vi lukker heller øynene for det, later som det ikke eksisterer og lever videre som før.

Dronningen kaller oss besøkende i denne verden. Da burde vi gå fram med en viss ydmykhet. Besøkende pleier å oppføre seg pent, hvis de ikke har onde hensikter. Som gjester ødelegger vi ikke det andre eier, og vi tar imot det vi får. Problemet er bare at vi ikke oppfører oss som besøkende. Vi opptrer som om vi eier alt, og kan gjøre med det som vi vil. På den måten ødelegger vi for oss selv.

Med en Gud å tro på, har vi en trygghet for at vi blir tatt vare på. Dronningen kjenner på en trygghet å bli ledet i gode og onde dager, og det kan vi også få del i. Det er nettopp denne personlige tryggheten som gjør at vi kan leve åpnere liv; opp mot vår skaper og frelser, og ut mot verden og våre medmennesker. En slik tro kan gi oss roen til å tenke oss om, ta kloke beslutninger og ha omtanke for hverandre.

Dronningen avslutter med at hver dag er en ny begynnelse. Vi kan gå den nye dagen åpent og håpefullt i møte, med den tryggheten som troen gir. Vi trenger ikke være engstelige, for vi har en Gud som vet om oss og som passer på. Selv om hverdagen er krevende, vet vi at Han er med oss. I den nye dagen har vi et valg om å velge det gode, eller la oss rive med av det onde. Gud venter og håper på at vi skal velge det som er godt for oss selv, for hverandre og for den kloden vi er satt å passe på.

Takk til Dronningen og god søndag