19. jun, 2022

Søndagsrefleksjoner - To virkeligheter?

Hva som er sant, har i økende grad blitt et diskusjonstema. Sannhet har trangere kår enn før. Vi skulle tro at noe som er sant, også erkjennes som sant av alle. Men det er langt fra tilfellet. For hva er egentlig sant? Er det noe som kan bevises vitenskapelig? Er det noe som oppleves som sant? Er det noe som noen har sagt er sant? Her er det ikke vanskelig å forstå at det kan bli flere svar på samme spørsmål; flere ting som påstås er sant.

I diskusjoner om hva som er sant, kan frontene bli hardere og hardere, mer og mer steile. Temperaturen øker, og den ene skråsikre påstanden etter den andre kommer. Tidligere hadde vi kalt det vi mente som usant, for løgn og bedrag. Nå heter det visst konspirasjonsteorier, som ser ut til å florere på internett. Det er skummelt for et samfunn når sannheten er usikker.

Ulike sannheter skaper ulike virkeligheter. Jeg skal i dag forsøke å beskrive noe jeg aner som to virkeligheter og de to gruppene mennesker som hører til. Jeg vet det er forenklet, men det er gjort for å få fram et poeng. Jeg vet også at det finnes personer som er i tvil, og derfor befinner seg i mer enn en virkelighet. Temaet er ulike oppfatninger om situasjonen til den verden vi lever i.

Den ene virkeligheten vil jeg kalle «som før». Den andre vil jeg kalle «vi må gjøre noe, nå!». Da aner dere hvor jeg vil hen. For hvordan ser vi egentlig på jordens situasjon? Er alt i orden, er jorden frisk som før, og kan vi fortsette å leve slik vi alltid har gjort? Den første gruppa sier «ja», den andre sier «nei, for all del». Hvem har rett? Hvem snakker sant?

De som vil leve som før, er kanskje livsnytere og bryr seg ikke om de mørke spådommene om jordens situasjon. De mener at klimaproblemet enkelt kan løses gjennom ny teknologi, og tror ikke det gjør så mye om vi bygger ned og ødelegger naturen hvis vi trenger det til vår vekst og utvikling. De er kanskje sjelden ute i naturen; den er jo bare der og har ikke særlig betydning. De kjøper sine rimelige klær som før; det er jo bra at det er billig! De følger siste mote i både klær, bil og utstyr i heimen, for det har jo alle andre. De følger med på reklame, og kunne ikke tenke seg å handle på gjenbruksbutikken. De handler mye på nett, for det er jo der de finner de nyeste og «hotteste» tingene, og det er billig. De mener kanskje at det er viktig å ha det flott, nytt og fint slik at naboene ikke tror at de er fattige.

De som ser de mørke skyene i horisonten, er bekymret. De følger nøye med på advarslene fra FN`s klimapanel og naturpanel. De tror på forskere når de sier at vi går mot 2 grader oppvarming, og at det vil føre til dramatiske endringer i værsystemene, med stadig villere vær. De tror det er sant når forskere mener at 75% av jordas insekter er borte, og at dette kan gå alvorlig ut over verdens matproduksjon. De mener at vi ikke har en bærekraftig livsform, og at tanken om evig vekst er ødeleggende for kloden. De mener at billige produkter som ikke lar seg reparere, skaper alt for mye avfall. Denne gruppen er alvorlig bekymret, følger nøye med på nyheter om kloden, gjør så godt de kan å leve bærekraftig, men er avhengig av modige politikere som ikke bare sier at de skal redusere utslipp av co2 men faktisk kommer med en politikk som fører til reduksjon.

Mange av oss hører ikke bare hjemme i den ene gruppen. Selv om vi ser realitetene, og mener at det må gjøres mye så fort som mulig, er vi fanget i det daglige systemet. Vi handler mat, spiser og lever omtrent som før, samtidig som vi hører på nyhetene og bekymrer oss. Vi hører at den ene politikeren overgår den andre i løfter om endring, men ser samtidig at det ikke skjer noe, i hvert fall ikke nok. Selv endringer som er temmelig åpenbare, blir skjøvet ut i tid. Mennesker med makt ser ikke ut til å bruke den til det beste for alle.

For ikke lenge siden var ungdommen sterkt engasjert i klimaproblemene, tapet av natur, forurensing og tap av arter og deres oppvekstmiljø. Politikerne fulgte opp med konferanser og avtaler, og noe så ut til å begynne å skje. Så kom krigen i Ukraina. Det er tungt å ta innover seg dens grusomheter. Det er i tillegg vondt å tenke på at dette førte til en kraftig avsporing av innsatsen for bedre vilkår på vår felles klode. Våre ledere må nå håndtere krigen og dens konsekvenser, og får automatisk mindre tid og muligheter til å arbeide for naturen og våre levekår.

Bærekraftmålene til FN skulle vise oss en vei ut av både klimaproblemene og for en mer rettferdig fordeling i verden. Men da må alle mennesker, alle bedrifter, alle statsmakter og alle frivillige organisasjoner i hele verden ta de i bruk. Våre bestemmende myndigheter må vedta og gjennomføre en politikk som setter grenser og oppmuntrer til et bærekraftig liv. Gruppen «som før» bør ikke få lov til å bestemme rammene for våre liv gjennom politikken, for i siste instans kan det føre til at de skjærer av den greina vi sitter på. Gruppen «vi må gjøre noe, nå!» må slippes til og forme det framtidige samfunnet og den bærekraftige livsformen kloden trenger. Det kommer til å koste oss noe, og noe av det vi tar for gitt må vi avse. Kraftig økte energipriser, kornmangel og økte matpriser er bare noen av varslene om dette. Verden tåler ikke vårt nåværende høye forbruk, og vi har ikke godt av det.

God søndag