4. sep, 2022

Søndagsrefleksjoner - Dyrt, ikke bare dumt?

Høye priser er så definitivt på dagsorden for tiden. Strømpriser over ti ganger så høye som det vi tradisjonelt har vært vant til, svært høye priser på bensin og diesel, den høyeste prisstigningen, ikke minst på mat, på svært lenge og dobbelt renteheving fra sentralbanken. Regningene på strøm, drivstoff, mat og huslån blir dermed betydelig større. Noen av oss klarer det, mens andre sliter veldig. Selv om vi klarer utgiftene, er det lett å klage, og rope på tiltak fordi vi ikke har det like bra som tidligere. Regjeringen får gjennomgå, men har hittil svart at de «følger situasjonen nøye», mens vi forventer tiltak, nå!

Men er høye priser bare dumt?

Aller først vil jeg gjerne understreke at de som sliter mest med å betale regningene, må få hjelp. Det ligger til vår samfunnsmodell å ha ordninger for de med dårligst råd. For dem må fellesskapet stille opp. Så er det opp til Regjeringen å finne ut på hvilken måte dette kan gjøres, slik at det treffer de som trenger det.

Strømprisen er styrt av markedet, som igjen er påvirket av mangel på energi i et urolig Europa. I dette markedet er det energiprodusenter som selger til den prisen markedet gir, og oss som i siste instans er kjøpere av strømmen. Nå må vi betale dyrt for det. Mange har sterke meninger om løsninger. Vi roper på stans i eksporten via utenlandskablene, og makspris på strøm her hjemme. De som forstår seg på dette er imidlertid usikre på om dette vil hjelpe.

Vi har blitt vant til å kunne bruke så mye energi som vi synes vi trenger, men nå blir det dyrt å fortsette som før. For vi kan ikke bare peke på produsentene og deres fortjeneste når vi skal diskutere dette. Vi må også se på kjøperne, det vil si oss. Kan vi fortsette som før med å regne strøm som en selvfølgelighet til en rimelig pris? Kan vi stenge av Norge, uten å tenke på solidaritet med våre naboer i Europa? Hva med vårt forhold til vårt eget strømforbruk? Går vi bare rundt og rister på hodet og klager, men fortsetter for øvrig som før? Tror vi at dette går over?

Mitt utgangspunkt til dette er annerledes. Jeg tenker at vi lever midt i en omfattende omstilling av både samfunn og levemåte. For klimakrisen vil koste oss alle noe, for at vi skal unngå de verste konsekvensene for framtida. Og det som er sikkert er at det grønne skiftet vil kreve store mengder av nettopp: energi. Dette innebærer at mye vil bli dyrere, ja kanskje mye dyrere. Vi må forvente å betale mer for energi, ikke minst strøm. Vi må forvente at varene vi trenger til daglig blir dyrere, fordi energi blir dyrere og de skal produseres med bærekraft for øye. Bærekraft betyr at varene bla må vare lenger, kunne repareres og kunne resirkuleres hvis videre bruk ikke er mulig. Vi kan ikke lenger se etter det som er billigst, for det varer ofte kortest og skaper mest avfall.

Jeg tror ikke at høye strømpriser går over. Og jeg tror at det er bra for oss at strøm blir dyrere enn vi er vant til. Hvorfor det? Jo, fordi når noe er dyrt, tenker vi oss om. Vi endrer atferd. Vi passer bedre på hvordan vi bruker det som er dyrt. Jeg regner med at det er flere enn meg som passer bedre på nå. Ideene og rådene er mange. Jeg har hørt om to-trinns dusjing: først en kort dusj for å fukte kroppen, så påføre såpe, så trinn to med vanlig dusj for å få vekk såpa. Og dusjen trenger ikke ta 10-15 minutter, og vi trenger heller ikke dusje hver dag. Den dagen du så dusjer, bli nytelsen desto større. Oppvaskmaskin og klesvask kan vente til de er fulle, og strømmen er billig. Og du kan gå gjennom hjemmet og finne ut hvilke rom du egentlig trenger å varme opp, og slå av lys og varme når du ikke oppholder deg der. Varmepumpe er heller ikke dumt. Og du kan tenke gjennom på nytt hvor mye strøm du trenger å ha på, på hytta.

Hvis strømmen fortsatt hadde vært rimelig slik den er nord for Sognefjorden, ville ikke slike ideer hatt noe for seg. Vi ville brukt strøm som før, hatt varme og lys på i de fleste rom, og ikke reflektert noe nærmere på det. Pris er derfor et kraftig virkemiddel for å få til endret adferd, og det trengs.

Så er det kanskje slik at mange ting trenger å bli dyrere, for at vi skal våkne. For det er lett å skylde på regjeringen eller andre statlige instanser når ting blir for dyrt. Det er dyrt i forhold til hva vi er vant til. Men jeg tror at vi er for godt vant, og at problemet ligger hos oss. Våre forventninger til et problemfritt liv med god lønn og lave priser, må endres. Vi kan ikke lenger forvente at vi kan kjøpe alt vi har lyst på, når vi har lyst på det, uten å merke det i lommeboka. Vi kan ikke forvente at noe vi har bestilt på nett fra andre siden av kloden, kan sendes samme dag. Vi kan ikke forvente at vi alltid kan ha siste mote i klær, uten å tenke på arbeids- og lønnsforholdene for dem som produserer dem. Vi kan ikke fortsette å bygge boliger og hytter med areal langt større enn vi noen gang vil ha behov for. Og vi kan ikke dra på utenlandsturer flere ganger i året, slik vi gjorde før pandemien. Vi må i det hele tatt tenke nytt på mange områder.

Hvordan skal vi da tenke? Vi kan starte med å se etter de små hverdagsgleder, som kanskje til og med er gratis. Vi kan gå en tur i naturen i nærområdet, og oppdage gleden både over å bevege oss, og over naturens skjønnhet. Vi kan ta kontakt med noen som det er lenge siden vi har sett, for et enkelt måltid eller en prat. Vi kan gå innom gjenbruksbutikken når det er noe vi trenger, før vi går videre og kjøper det i den vanlige butikken.

Bibelen er ganske klar når det gjelder pengene våre. For vi lar oss lure til å tro at gleden og lykken ligger i å få stadig mer. Som kristne skulle vi være de første til å avsløre en slik holdning. Her viser ordet fra Paulus i sitt første brev til Timoteus en tydelig motkultur. Under overskriften Vranglære og pengebegjær skriver han:

6 Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
    7 For tomhendte kom vi inn i verden
          og tomhendte må vi forlate den.    
     8 Har vi mat og klær,
          skal vi nøye oss med det.
 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

Vi skal altså vokte oss for kjærligheten til penger, og vi skal være fornøyde når vi har det vi trenger av mat og klær i det daglige. Noen vil si at dette er et gufs fra en fjern fortid som vi har forlatt og tar avstand fra, og tar fra oss gleden av å handle. Men gudsfrykten, dvs troen på Jesus Kristus, og nøysomheten i vårt daglige forbruk, vil kanskje gjøre oss vel så lykkelige?

God søndag