26. sep, 2022

Mandagsrefleksjoner - Ikke bare enkelt

Jeg fikk nylig med meg en samtale om dagens situasjon der Erna Solberg og Jonas Gahr Støre deltok. Erna skal ha sagt: «Vi er heldige i Norge som har et godt byråkrati som kan komme med gode forslag til oss politikere.» Da kommer det stille fra Jonas: «Ikke denne gangen.» Samtalen dreide seg om at Norge og Europa nå er i en så kompleks situasjon, at ingen har sett noe lignende tidligere. Derfor er det også vanskelig å finne gode svar og løsninger.

Når «folk flest» møter dårligere tider med svindyr strøm, betydelig økte matpriser og dyrere boliglån, blir engasjementet for raske løsninger stort. Vi er har lenge vært godt vant, og ønsker ikke å få det dårligere. Da er det lett å ty til enkle og bastante svar. Og da er det lett å kreve at våre politikere ordner opp – nå! Partiene i regjering har den sure jobben å forklare oss at dette er vanskelig og vil ta tid å løse. Partiene i opposisjon som peker på slike enkle løsninger vokser. Og partiene som tidligere var i opposisjon har nå møtt den kompliserte virkeligheten, og derfor ikke kunnet innfri sine løfter. Det har Sp fått føle på med et dramatisk fall på meningsmålingene fra før valget til nå.

Det å peke på enkle løsninger, gjerne et enten eller, eller svart – hvitt, har et navn - populisme. Store norske leksikon skriver at populisme er en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til «folket» i motsetning til «eliten». Den er ofte preget av enkle svar, men Jeg tenker at enkle svar sjelden er løsningen på komplekse problemer.

Vår Statsminister Jonas har nå valgt en annen strategi. «Det blir en tøff høst» er hans og hans ministres gjentakende budskap. Flere kommentatorer mener at det er det eneste ansvarlige budskapet i den situasjon vi er i. Det er både modig og riktig, men han kaprer neppe mange stemmer på det. Meningsmålingene vil nok derfor fortsatt være svake for regjeringspartiene. Da er det en trøst at Erna nylig uttalte at strømprisene ikke hadde vært lavere hvis hun hadde vært statsminister.

Vi har demokrati i Norge, og det må være plass til mange stemmer. Men demokratisk valgte er nødt til å forholde seg til realiteter og fakta. Og vi som velger våre politikere må erkjenne at fakta må ligge til grunn for all god politikk som politikerne skal utføre. I dette bildet kan sosiale medier være et problem. Der er spontaniteten og skråsikkerheten stor, faktagrunnlaget dårlig og bak «folkemeningen» står kanskje et fåtall såkalte «spinndoktorer» som gjentar og gjentar sitt feilaktige budskap. Vi som ansvarlige velgere må ikke la oss lure til å tro på dem. Det var imidlertid det mange mener at velgerne i USA gjorde når Trump ble valgt.

Mens menigmann kan synse og tenke at løsningene er åpenbare, må ansvarlige politikere vurdere ut fra fakta, forslag fra byråkratiet, og innspill fra folket. Da er sjelden enkle løsninger bare gode, fordi utfordringene er kompliserte. En løsning på ett område kan lett føre til en ugunstig og til og med farlig løsning på et annet. Det er ikke lett å forstå for «folk flest» som da blir utålmodige fordi løsningene tar alt for lang tid å finne og gjennomføre.  

Jeg tenker at vi ikke kan stole på populismen. Men vi både kan og skal høre på alle mulige stemmer som gir innspill til løsninger, også på kompliserte problemer. Og de som mener at de har gode forslag, skal oppleve at de blir lyttet til. For kompetente fagfolk kan stå i fare for å få tunnelsyn, og kjøre seg fast i gamle tankespor. De kan derfor overse det åpenlyse, og dermed ikke hente ned den lavt-hengende frukten først. Jeg har flere ganger opplevd det menneskelig i å gjøre ting for kompliserte.

Livet er ikke bare enkelt å leve. Det vet de fleste av oss som har levd en god stund. Denne høsten ser ikke ut til å bli noe unntak med dyrere strøm, mat og boliglån. Dette er det kortsiktige bildet. I det lange løp er det an dre ting som presser på. For:

• Det blir ikke bare enkelt å innse at vi ikke kan fortsette å forvente stadig bedre levekår og økende forbruk.
• Det blir ikke bare enkelt å legge om på vår levemåte slik at vi kan komme oss gjennom klima- og miljøkrisen.
• Det blir ikke bare enkelt å redde kloden slik at våre barnebarn kan ha ei god framtid.

Men vi kan ikke gi opp. Det er vårt ansvar å klare det. Det er vårt ansvar å overgi denne verden til neste generasjon i en bedre tilstand enn da vi overtok den. Det er vårt ansvar å forvalte våre ressurser, krefter, tid og penger på en slik måte at vi ikke ødelegger, men forbedrer. Det er vårt ansvar å velge oss politikere som er i stand til å finne gode løsninger på de utfordringene vi står i. Og så lenge det er menneskene, dvs. oss, som har skapt den situasjonen vi står i, har menneskene, dvs. oss, også mulighet til å løse de. Men da må vi stå sammen.

Mitt utgangspunkt er at vi som mennesker er satt til å ta vare på den kloden vi er tildelt. Et søk i bibelen på dette uttrykket ga 35 treff. Jeg har lyst til å avslutte denne refleksjonen med noen ord om å «ta vare på» fra Paulus første brev til Timoteus, vers 17-20:

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! 

God mandag og god uke