9. okt, 2022

Søndagsrefleksjoner - Grip dagen

Carpe Diem på latin betyr å gripe dagen, eller nyte dagen før den svinner. På den ene siden ser det ut til at det er nettopp det vi gjør, vi moderne mennesker. Vi nyter dagene. Denne nytelsen bryter imidlertid mot noe annet rent menneskelig, nemlig bekymring. Nytelsen over dagen i dag blir ikke like god, hvis tankene er opptatt med bekymring.

Det er egentlig rart at vi mennesker er så opptatt av noe vi ikke kan gjøre noe med. Vi henger fast i fortiden, gremmes over all urett vi har blitt utsatt for og alt det dumme vi har gjort. Men det som har skjedd, har skjedd. Intet kan gjøres ugjort. Og vi bekymrer oss for fremtiden, hvordan det skal gå med oss og våre, og om vi blir alvorlig syke. I dagens begynnende dyrtid kan vi også bekymre oss for hvordan vi skal få betalt alle regningene. Ikke minst kan mange av oss godt voksne frykte for døden. Men heller ikke fremtiden kan vi gjøre noe med, den kommer som den kommer. Men hvor fører alt dette oss? Hva gjør det med oss når vi er frustrerte eller bitre over vår vonde fortid og bekymret eller redde for fremtiden? Faren er at vi kan bli innadvendte, redde og fryktsomme. Rett og slett noen det ikke er kjekt å være sammen med.

Karl Ove Knausgård skriver et lengre essay om evigheten i Klassekampen lørdag 1.10.22. Han skriver blant annet: «Menneskenes forbannelse er evnen til å forholde seg i tid. Slepe på fortiden, frykte framtiden, med nåtiden som et kompromiss mellom de to». Det høres ikke så lystelig ut at nåtiden, dagen i dag, skal være et kompromiss. For det var dagen i dag vi skulle gripe, begjærlig, med begge hender og med alle sanser. For denne dagen er det eneste vi eier. Kanskje vi rett og slett må rydde plass til den, dagen i dag, i både tanker, sinn og livsførsel?

Bekymring er ikke noe nytt. Det har vært en del av menneskenes liv fra starten. Vi kan lese om den i bibelen, ikke minst fra det Jesus sa. Han var aktiv i noen år, og disse årene har blitt avgjørende for at kristendommen finnes. I sitt virke holdt han flere lange taler. Noen har sikkert hørt om Bergprekenen (Matteus kap. 5-7). Ikke fullt så kjent er Sletteprekenen (Lukas kap. 6) og hans avskjedstale til disiplene (Johannes kap. 14-17). Jeg tenker at disse talene er undervurdert av kristne, for der ligger det svært mye kjærlighet og visdom, men også utfordringer til oss. Men hvorfor bringe det inn her?

I Bergprekenen er det et avsnitt med overskriften: Vær ikke bekymret for morgendagen! (Matteus kap. 6, vers 25-34). Det var sagt til disiplene, men jeg tenker at det er like aktuelt for oss:

Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

Disiplene den gangen levde nok mer fra hånd til munn enn noen av oss i vårt land. Likevel er det etter hvert mange som opplever dårlig økonomi, og som derfor kan være bekymret. Jesus gir et annet perspektiv når han sammenligner menneskene med fuglene som bare lever og får det de trenger, og blomstene som vokser og gror og gresset som kommer på nytt hvert år. Om menneskene sier han videre

Alt dette er hedningene opptatt av. Men den far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jeg tror ikke Jesu poeng var at vi bare skulle la det skure og gå. Vi må bruke vår forstand til å være kloke i disponeringen av de midlene vi har tilgang til. Poenget er at det er vår holdning som må endres. Den Gud som gir fuglene den maten de trenger, og blomstene og gresset det jordsmonnet og den fuktigheten de trenger, er fullt ut i stand til også å ta vare på oss. I stedet for å låse oss fast i bekymring for hvordan det skal gå, kan vi derfor med frimodighet legge fram for Gud den situasjonen vi er i, og be om visdom. Da kan vi oppleve at dagene blir lettere å leve, og at våre bekymringer ikke slår til. Vi blir rett og slett i stand til å reise blikket, og se oss rundt. Se alt det vakre både i naturen og i menneskene vi har kjær.

Jesus oppsummerer avsnittet med følgende oppfordring:

Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Jesus er realist og forstår at det er vanskelig for oss ikke å bekymre oss. Han oppfordrer oss derfor til å avgrense vår bekymring til dagen i dag. Hver dag inneholder mer enn nok å bekymre seg over. Og det ser ut som han mener at vi ikke kan klare mer enn denne ene dagens bekymringer av gangen.

Den kristne trua klamrer seg til håpet, det motsatte av bekymring. Håpet som ligger i at Jesus ikke ble hengende på korset eller ble liggende i graven. Håpet som griper det faktum at han brøt dødens lenker, sto opp igjen og viste seg for folk før han dro hjem til sin Far. Håpet som ligger i at Ånden, Guds eget åndedrett, ble gitt oss, lever blant oss og gir oss både visdom og håp. Håpet som ligger i evigheten. Hver dag er en ny dag på veien til det evige.

Derfor Carpe Diem – Grip dagen!

God søndag.