16. okt, 2022

Søndagsrefleksjoner - Frykt og Fred

Det er nok å bli skremt av for tiden. Etter at vi hadde begynt å senke skuldrene og leve mer normalt etter pandemien, kom krigen i Ukraina. Som opplyste mennesker forsøker vi å følge med på nyhetene med krigsbildene fra ødeleggelsene til et broderfolk. Og nå rykker krigen stadig nærmere. Gassrørledning i Østersjøen er sprengt i stykker, det er oppdaget strategiske atombombefly ikke så langt fra grensen mellom Russland og Norge i nord, det er øket beredskap rundt installasjonene i Nordsjøen på grunn av økt droneaktivitet, russiske skip er observert utenfor norskekysten og nå i kveld er luftrommet over Stavanger og Haugesund lufthavn stengt på grunn av droneaktivitet. 

Hvordan skal vi tolke alt dette? Er det grunn til å bli alvorlig bekymret? Har norske myndigheter tilstrekkelig beredskap til å møte utfordringene? Hvordan går det med de som jobber på plattformene i Nordsjøen? Kan vi risikere atomkrig? Nyhetene svirrer, og vi fyller oss med negativt nytt dag etter dag. Er det ikke snart nok nå? En påtrengende konsekvens av alt dette er fare for å bli grepet av frykt. For ingen av oss er upåvirket, særlig ikke når det kommer nærmere. Noen eksperter mener at hendelsene vi har lest om i det siste, ikke primært er utført for å ødelegge, men nettopp for å skape frykt. For frykt er et kjent våpen i konflikt og krig.

Vi reagerer ulikt på truende hendelser og skremmende nyheter, men frykten er sjelden langt unna. Det avgjørende er hvordan vi reagerer på det vi hører om og ser på skjermen. Jeg tror ikke noen er tjent med at vi gjemmer oss, og lar hele vårt sinn bli fylt av frykt. Vår frykt fører ikke til endringer til det bedre av noe som helst. Det fører bare til tungsinn for oss selv og våre nærmeste.

Hvordan kan vi så dempe frykten? Det ene vi kan gjøre er å begrense inntaket av nyheter. Det holder som regel med Dagsrevyen daglig. I tillegg er det nesten ikke til å unngå nyheter som ustanselig popper opp på mobilen. Å overdrive inntaket av nyheter hver dag, tror jeg ikke er godt for vår mentale helse.

Det andre vi kan prøve er å sortere ut hva vi kan gjøre noe med. For det aller meste av det vi hører, kan vi ikke påvirke i noen som helst retning. Hva er da hensikten med å fylle seg med negativt stoff? Her låner jeg øre til en amerikansk teolog som skrev den såkalte Sinnsrobønnen. Den starter slik:

«Gud, gi meg sinnsro

til å godta det jeg ikke kan forandre,

Mot til å forandre de ting jeg kan, og

forstand til å se forskjellen»

Det tredje som alltid kan være lurt, er å søke bibelen for hjelp, trøst og veiledning. For det er ikke få steder i bibelen det står om frykt. Salmenes bok er full av beskrivelse av vanskelige tider, lidelse og frykt. I Jesaia i Det gamle testamentet kan vi lese:

 10 Frykt ikke, for jeg er med deg,
     vær ikke redd, for jeg er din Gud!
     Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
     og holder deg oppe
     med min rettferds høyre hånd. (Jes 41,10)

Selv om dette er skrevet i en annen tid og en annen situasjon, kan vi ta det som en oppmuntring. Vi kan velge å tro at det er sant, for slik er Gud.

Heldigvis stanser ikke bibelen med det negative. Jesus måtte gjennom lidelse og død, før det lysnet påskemorgen. Han sto opp igjen, og hadde da beseiret døden som er det sterkeste uttrykket for alle onde krefter.

Jeg tenker at motsatsen til frykt er fred. De fleste av oss ønsker mest av alt fred, ikke minst i Ukraina og Europe, men også i våre nære omgivelser. Men hva slags fred er det vi tenker på? Fred i verden vil alltid være et ønske. Men hva med fred i våre omgivelser, i våre nære relasjoner? Og hva med fred i vårt indre? For den ytre freden vil ikke alltid være nok. Der mennesker ferdes, er det nok konfliktområder å finne til at fred ikke oppstår. Jeg tror derfor at det ikke er nok med fred rundt oss. I tillegg avhenger fred rundt oss og mellom oss av noe annet; fred inne i hver enkelt av oss. Den freden kan vi ikke finne uten hjelp. Og den hjelpen finner vi i den personen som er opphavet til den kristne tro, Jesus Kristus. Den kalles Kristi fred, som vi kan lese om i Johannes evangelium kap. 14, vers 27:

27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

God søndag

Nyeste kommentarer

01.11 | 21:56

Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.

24.08 | 04:52

Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo

25.03 | 13:22

Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!

11.10 | 13:24

mobile