30. okt, 2022

Søndagsrefleksjoner - Gud og mennesket

Mange mennesker har en forestilling om en gud, også de som sier at de ikke tror. Det må finnes noe mer enn det vi ser, en kraft som holder orden på tingene, noe som har satt det hele i gang og som kan ta vare på oss. Vi som kaller oss kristne mener jo at vi har funnet denne kraften, Gud. Men å beskrive Gud, og bli enige om hva vi skal tro på, er likevel ikke enkelt. Resultatet er at vi lager bilder av Gud, noe som fører til ulik tro i en rekke trosretninger, menigheter og kristne organisasjoner. Det skaper skiller og avstand mellom kristne, og de som står på siden og ser på det som skjer i kristen sammenheng, kan bli forvirret. Og det er kanskje vi kristne også.

Er det så mulig å si noe meningsfullt om Gud, mennesket og verden? Kan vi finne noe system i alt dette som heter kristendom? Og hvilken Gud er det jeg tror på? Etter 47 år som aktiv kristen, og de siste årene som lek liturg (gudstjenesteleder), har jeg gjort meg noen tanker.

Jeg tenker at Gud skapte jorda med alt liv, både det vi ser og det vi bare aner. Om det skjedde slik skapelsesberetningen sier, vet jeg ikke. Men jeg tror at Gud står bak den verden vi ser. Gud har skapt verden med et sinnrikt system som regulerer forholdet mellom dyr og mennesker, mellom arter, som regulerer havstrømmer og værforhold, storm og stille, veksten på våren og sommeren, og naturens hvileperiode på høst og vinter. Og alt dette har han satt menneskene til å passe på og bruke. 

I utgangspunktet tenkte Gud at mennesket bare skulle ha det godt, og leve til evig tid. Det skulle ikke være verken konflikter eller vondskap mellom oss. Så kjenner vi alle historien om Adam og Eva i paradis. De trosset Gud, og det førte til et brudd som fikk konsekvenser. Gud er nemlig en skikkelse som ikke tåler synd. Han kan ikke leve med en som synder. Derfor måtte han fjerne Adam og Eva fra Paradis; de brøt Guds forbud mot å spise av frukten på treet.

Den verden Gud skapte skulle bare være god. Men etter det som skjedde i Edens hage (det vi kaller syndefallet), er den ikke det. Både dyr og mennesker er etter dette underlagt livets lov om å bli født, leve og så dø. Vi pådrar oss skader og sykdommer. Dermed er også sykdom og død en del av vår virkelighet. Gjennom befruktningen lever artene likevel videre, selv om vi mennesker har sørget for at mange av dem har forsvunnet. Ondskapen er heller ikke utryddet, slik Gud opprinnelig tenkte. Med pågående krig i Europa og omfattende ødeleggelser av klima og natur, er det ikke vanskelig å finne den.

Gud er likevel grunnleggende glad i hele sitt skaperverk, ikke minst oss mennesker. Han skapte oss til noe flott, men vi ødela det. Han skapte oss med en lengsel etter noe å tro på, et tros-gen. Han ga oss en fri vilje, for han ønsket ikke å ha noen marionetter som han kunne styre som han ville. Mennesket har derfor mulighet til å velge å tro, eller la det være. Vi har også mulighet til å velge det gode eller det onde. Vi har uansett ansvar for våre liv.

Gjennom bibelhistorien har Gud gjort utallige forsøkt på å få kontakt med menneskene og få de til å følge hans råd og velge det gode. På mange måter og gjennom mange mennesker (profetene) har han forsøkt å nå fram til oss med sin gode vilje. For han er så inderlig glad i oss, og vil oss vel på alle måter. Til slutt så han ikke noen annen utvei enn å sende det kjæreste han hadde, sin egen sønn. Gud selv ble menneske, og levde som oss og blant oss for over to tusen år siden. Han viste oss hva tro og godhet er mens han levde, han tok på seg all vår skyld da han døde på korset, og han viste oss veien til Gud da han sto opp igjen fra de døde. Han sa: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Dermed hadde han åpnet døra for oss inn til Gud selv. Bruddet i paradis var reparert, og det eneste vi trenger er å holde oss til Jesus. Når vi tror på Jesus og ber i hans navn, er vi lovet svar, men på den måten Gud mener er best for oss, og for Hans sak på jorda.

Gud hadde tenkt at vi som kristne skulle ha et godt fellesskap der vi støttet hverandre. Grunnlaget for det fellesskapet skulle være troen på Gud Far som skaper, Jesus Kristus som frelser og Den hellige ånd som vår talsmann og hjelper i livet. Slik ble det ikke. For vi mennesker har delt oss i mange trosretninger. Vi har plukket ut deler av bibelen som vi setter høyere enn andre deler, og vi er skråsikre på at vi har den rette tro. Vi har skapt en Gud som passer oss og vårt miljø. Vi har dermed gjort Gud til noe internt, og skapt avstand til andre som ikke tror som oss.

Hvorfor har det blitt slik? Bibelen er sagt å være Guds ord, og noen tror at hver bokstav i bibelen uttrykker ord sagt av Gud selv. Teologer viser imidlertid til at bibelen består av mange bøker, skrevet av mennesker i ulike situasjoner, til ulike tider over flere tusen år. Jeg tror derfor at det ikke er lurt å plukke ut ord fra denne boksamlingen og bruke det direkte inn i vår tid. Vår bibeloversettelse er en tolkning av de opprinnelige ordene, og vi kommer ikke unna å tolke det skrevne ord inn i vår tid og vår sammenheng. Bibelen skulle være Guds levende ord, og ordet kan bare være levende hvis det «oversettes» slik at det oppleves relevant for oss mennesker.

Når vi nå har fått troens oppskrift i Jesus, skulle vel alt være vel? Tja. For mennesket vil ikke. Mennesket tror ikke. Mennesket fortsetter å gjøre ondskap mot hverandre. Mennesket fortsetter å ødelegge Guds skaperverk. Mennesket fortsetter å tenke mer på seg selv enn på de andre. Mennesket fortsetter å akseptere at noen mangler det helt grunnleggende for å leve. Mennesket fortsetter å velge bort godheten. Mennesket fortsetter å skape splid mellom ulike trosretninger.

Jeg ser for meg en Gud som gråter. Gråter fordi mennesket ikke griper den muligheten som troen gir. Gråter fordi det ser ut som om det var forgjeves å sende hans egen sønn for å redde oss. Gråter fordi vi ødelegger hans skaperverk, jorden. Gråter fordi han ikke får gitt oss den kjærligheten som han er full av, og klar til å dele med oss.

Min tro er mer undrende enn skråsikker. Min tro setter ikke grenser, men åpner opp. Min tro stenger ingen inne, og holder ingen utenfor. I min tro har jeg fått oppleve tilgivelsen, og kjent på kjærligheten. Min tro våknet ved foten av Jesu kors, der jeg ble tilgitt for mine svakheter, dumheter unnlatelser og ondskap. Jeg fant Jesus, og trodde. For min Gud er kjærlighet, mest av alt.

God søndag